Bokmålsordboka
beinhard, benhard
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| beinhard | beinhardt | beinharde | beinharde |
| benhard | benhardt | benharde | benharde |
Betydning og bruk
- hard som bein (1, 1)
Eksempel
- et beinhardt skall
- i overført betydning: svært hard
Eksempel
- konkurransen var beinhard;
- beinhard jobbing;
- han er beinhard å forhandle med;
- beinharde motstandere av oljeboring